For mye feminisme sier du ....... Hallo, det er bare å se seg om i verden - der er det tragisk mye maskulinitet i monitor!!

08/03/2026

En hyllest til den internasjonale kvinnedagen - og til sterke og uredde kvinner som kjemper for rettigheter og mot undertrykkelse

Kan feminismen redde verden fra maskulinitetens ødeleggende krefter - det er en gjeng macho-menn som holder verden i et jerngrep, og oppfører seg som monstere og aliens - fremmede for menneskelighet og empati. Har de ikke barn og barnebarn...... 

- å tro de forstår traumene som plantes hos de som må stå opp til flyalarmer og ned i bomberom - om de overlever -er nok for mye krevet, det er bare prisen som må betales for å voldta et annet land eller kultur - som er lettere å forsvare hvis de umenneskeliggjøres. Dehumanisering er en klassisk metode å fjerne sperrer mot brutalitet, vold og diskriminering. 

Katalogen av menneskelig dårskap er så vond og lidelsesfull - vi ser den utspille seg daglig i nyhetskanalene. 

Det er vanskelig å ikke føle seg skamfull på det mannlige kjønns vegne - hva i all verden er det som feiler oss?? Å ja, vi kjenner også til jernkvinner som trår hva som helst under foten - men de representerer ikke den feminine kraften.

Så hva har vi å sette i mot dette, finnes det motgift, motstemmer, motkrefter - eller mer positivt vinklet: HÅPSKREFTER?? 

Det er så mange modige, sterke og kraftfulle kvinnestemmer der ute som vi må hylle for deres kampvilje på vegne av menneskeheten. Poeter, sangere, menneskrettighetsaktivister, bærere av empati og medmenneskelighet verden sårt trenger. Det handler om å omfavne sårbarhet og ta vare på verdighet - når livet utsettes for press og stress. 

Et lite utvalg presenteres her, det kunne vært så mange flere, men impulsene fra disse representerer et mangfold  + en kampsak konkret for kvinner i Afghanistan - og da med adresse til en inhuman norsk politikk og prinsipper om hjemsendelse for godt integrerte migranter tilbake til sitt hjemland. 

- en bjelke i eget øye som virrer rundt og forblinder vår egen selvinnsikt - og med ett speiler vi regimer vi umulig liker å sammenligne oss med!


Achinoam Nini, kjent profesjonelt som Noa, er en israelsk singer-songwriter, perkusjonist, poet, komponist og menneskerettighetsaktivist som jobber internasjonalt.

Hello, dear friends. This is Noa. On this International Women´s Day. I would like to send a message out to all my sisters everywhere. Sisters, the situation is desparate. It is our time to take control. We, who are the givers and the nurturers of life, we, who are the prophetesses, the matriarchs, the warriors, the sorceresses, we, who have the magic, the love, the kindness, and the infinite wisdom, it is our time to take our place in the leadership of this world.

- Noa (Achinoam Nini)

Water, is the source of all life, it is the sea and the river, blue touching blue. Water separates and connects us, it is dreams, voyages, danger, mystery,stories... it is the horizon of hope and the depths of breathtaking beauty. It is ever changing. Water forces us to face our greatest fears and inhibitions , and challenges us to manifesting our most sublime, glorious visions of ourselves and the world we live in . When I immerse myself in water, I connect to ancient beings, to the feminine Goddess /warrior /queen /matriarch/ daughter, and to sacred rituals, divine light and purity, and endless love.


Niloufar Jalali-Moghadam - Foto : Eva Fretheim
Niloufar Jalali-Moghadam - Foto : Eva Fretheim
– Mamma, mamma IRAN... : Les hele innlegget HER

– Mamma! Hvorfor svarer du ikke? Jeg er lei meg, jeg kan ikke mer, jeg er sliten. Jeg kan ikke sove, jeg kan ikke skrive, jeg kan ikke uttrykke meg, jeg kan...

– Men kjære jenta mi, jeg vet det er tøft for deg. Du er jo flink! Du har vært gjennom mye, du kan mye, du har gjort mye.

– Men jeg tenker på deg hele tiden, hvordan går det med deg?

– Ikke noe nytt! Det her er den samme gamle historien; jeg får ikke slappe av. Jeg får ikke puste ordentlig. Men jeg er gammel og stor vet du! (hahaha), ingen har lykkes i å slå meg ned!

- Fra leserinnlegg i Moss avis : Av Niloufar Jalali-Moghadam, Psykologspesialist og styremedlem av 8. mars komiteen i Moss

drniloutrauma

Nilou, PhD | Immigrant Trauma Therapist

Niloufar har startet en instagram konto drniloutrauma hvor hun deler innhold om migrasjonshelse, traume og kultur. Dette kan være hjelpsomt for mange med en slik historie. Migrasjonsstress og traumer rundt dette er garantert et underkommunisert tema som snakkes sjelden om i det offentlige rom. Trykk på lenken i tittelen for instagram-kontoen for å følge publiseringene om temaet.

Niloufar Jalali-Moghadam
Niloufar Jalali-Moghadam

Når vi snakker om migrasjonsstress, så vil jeg henlede oppmerksomheten mot en konkret sak som er oppe til behandling nå - om Saima Hosseini fra Afghanistan som trues med å sendes tilbake til sitt hjemland fordi foreldrene skal ha gitt feil informasjon om alder ved ankomst. 

Like før jul holdt hun en sterk appell på Rom for håp i Moss kirke om situasjonen for kvinner i Afghanistan - og særlig for hennes folkegruppe og minoritetsgruppe kalt Hazara.

Siste Rom for håp før jul ble et sterkt møte med Saima Hosseini fra Afghanistan - men som er godt integrert i det norske samfunn og her i Moss. Hun har hatt sin skolegang her siden 10 klasse - og har studert sosialt arbeid ved Høgskolen i Østfold, og arbeider nå som programrådgiver i flyktningetjenesten i Moss. 


Hennes historie er et godt eksempel på god integrering - og en historie som alt for ofte havner bak i debatten og nyhetene, og i de politiske ytringene og i kommentarfeltene - hvor migrasjon og integrering snakkes ned med historier som dessverre også har slagsider. 

I en kommune som nylig fikk pris for god integrering - er det en spesiell glede å la Saima Hosseini sin historie bli kjent som referanse i hvordan vi som samfunn kan ta i mot migranter og asylsøkere på en forbilledlig måte - og sørge for god tilrettelegging ved å gi jobbmuligheter innenfor nettopp integreringsarbeid lokalt. Hvem kan bedre ivareta dette arbeidet enn de som selv er berørt av dette.

Det ble en flott og bevegende appell i Moss kirke i dag. Saima Hosseini om undertrykking av hazari befolkningen og kvinner i Afghanistan - og om at noen land sender kvinnene tilbake til Afghanistan - verdens mest kvinneunder-trykkende land.

- 8. mars komiteen i Moss
Bak alle statistikker og avisartikler finnes det millioner av enkeltmennesker. Jenter med drømmer. Kvinner med håp.Avslutningsvis håper jeg sammen med dere i den fine atmosfære som vi kaller for, «Rom for håp».At minoriteter som meg, kvinner og jenter som meg, får full beskyttelse mot diskriminering, vold og fordrivelse.Jeg ønsker at vårt rett til land, bolig, identitet og fri liv blir respektert. Ikke bare i Afghanistan, men også i et av verdens tryggeste land, Norge.

- Saima Hosseini, fra fredsappell i Moss kirke

Det er knapt tilfeldig at det står tre kvinner bak et arrangement i Moss kirke fredag 13. mars - som setter stillhet, meditasjon og egenhelse på programmet - eller som vi i kirkelige terminologi kan kalle egendiakoni.

Du skal elske din neste som deg selv

Trykk på bildet for lytte til et spor fra Kristin Skaares album Transparency

Kilde møter gong i Moss kirke fredag 13. mars fra kl 1800 - 19.45

Kristin Skaare - flygel

Harpreet Bansal - fiolin

Renée Mari Jakobsen - yoga og gong

Kjøp billetter HER


For under et halvt år siden begynte mossing Yasmin Nashat å planlegge det som nå har blitt til en Kvinnefestival som for første gang skal arrangeres i Moss. 

Les hele artikkelen i Moss avis HER


Faktaboks:

I det 21. århundre har forståelsen av femininitet beveget seg fra å være en fastlåst biologisk eller sosial skjebne til å bli et flytende og individuelt valg. Begrepet preges i dag av mangfold, myndiggjøring og en dekonstruksjon av tradisjonelle rammer. Her er de sentrale pilarene i moderne femininitet:

1. Autonomi og valgfrihet. 

Den moderne kvinnebevegelsen har i det 21. århundre lagt stor vekt på individets rett til selvbestemmelse.
  • "Min femininitet, mine regler": Femininitet er ikke lenger synonymt med passivitet eller underordning. Man kan uttrykke tradisjonelle feminine trekk (som omsorg eller estetisk interesse) samtidig som man inntar sterke lederroller i næringslivet.
  • Motstand mot normer: Fenomener som normcore eller unisex-mote viser hvordan mange i dag aktivt motsetter seg tradisjonelle forventninger til hvordan en kvinne skal se ut eller kle seg. 
2. Fra biologi til identitet

Femininitet forstås nå i større grad som en ytelse eller en identitetsmarkør snarere enn noe som er låst til biologisk kjønn.
  • Inkludering: Begrepet har blitt mer inkluderende og rommer i dag transpersoner og ikke-binære uttrykk.
  • Flytende grenser: Skillet mellom maskulinitet og femininitet viskes ut; for eksempel forventes det nå i økende grad at menn tar del i omsorgsoppgaver som tradisjonelt ble ansett som feminine.

3. "Myk makt" og profesjonalisering

I arbeidslivet har det 21. århundre sett en økende verdsettelse av egenskaper som tradisjonelt har blitt stemplet som feminine. SITE123 +1
  • Relasjonell kompetanse: Egenskaper som empati, samarbeidsevne og emosjonell intelligens anses i dag som kritiske lederverktøy.
  • Sårbarhet som styrke: Å vise følelser og sårbarhet har gått fra å være et svakhetstegn til å bli sett på som en form for autentisk styrke i moderne psykologi og ledelse.

4. Kroppspositivisme og det visuelle

Det 21. århundre har også brakt med seg en kamp om definisjonsmakten over kvinnekroppen.
  • Kroppstrender: Det er et pågående skifte fra strenge skjønnhetsidealer mot et bredere spekter av hva som anses som feminint og vakkert.
  • Digitalt uttrykk: Sosiale medier har gitt kvinner plattformer til å definere sin egen femininitet direkte til et publikum, uten filter fra tradisjonelle mediehus.


WOMAN, a journey to empowerment, the Anastasia Mikova & Yann Arthus-Bertrand'

Woman

"Woman" is a worldwide project giving a voice to 2000 women across 50 different countries. Despite its very large scale, the film offers an intimate portrait of those who constitute half of the humanity. It is an opportunity to shed light on the injustices women are subjected to all over the world, but what "Woman" would like to underline most is the inner strength of women and their capacity to change the world despite all the difficulties they are facing.