Fred på jorden - Ned med våpnene Del 3
Linn Stalsbergs "Et essay om Fred" er et kampskrift for fredsbevegelsen
I en tid - så absurd som overhode mulig - er krigsretorikken tilbake - worldwide - med full og unison kraft, og har opprustning som det eneste svaret på en verden som revner i sammenføyningene - med unntak av vestlig alliansebygging med formål å bruke 5% av statsbudsjettene til forsvar og våpen. Maktbalansen trumfer, noe annet kan tilsynelatende virke naivt og ansvarsløst. Og legge ned vestlig støtte og våpnene på Ukrainsk side, er å overgi seg til russisk herredømme - noe som vil få fatale følger. Mens i Midtøsten har vesten ingen stridende legitim part på palestinsk side å støtte - annet enn den berørte sivilbefolkningen på Gazastripen og humanitær hjelp. Tilsynelatende - for det politiske og internasjonale diplomatiet og presset mot Israel er stadig kraftigere - med unntak av USA som står i veien med sitt veto og sin allmakt.
Likeledes arbeides det på Israelsk side å få til avtaler med Hamas om å få frigitt gislene. Det er et stort press fra sivilsamfunnet i Israel på de israelske myndighetene for å finne en løsning på gisselsituasjonen - som er et fastlåst traume siden Hamas sitt grusomme og skjebnesvangre angrep 7. oktober.
Disse konfliktområdene - blant flere - som rir sivil-samfunnet i de berørte landene som et fullstendig mareritt - og holder verdensfreden på en knivsegg - er nok til å helt miste troen på menneskehetens evne til å lære av historien.
I et slikt verdensbilde med gale menns hang til grusomme krigshandlinger - er det i det hele tatt legitimt for motstemmer som fremmer fredsarbeid basert på fredelige midler?!
De store heltene gjennom historien er de som stod for en ikkevoldelig motstandskamp i møte med krig og konflikt - det er de som har fått Nobels fredspris, samt de som har gjort viktige bidrag i nedrustningsarbeidet.
Paradoksene er store, og valgene synes å være umulige i dagens politiske kontekst og opp mot prinsippene som rår grunnlaget for å skape en fredeligere verden. Desto mer er stemmen til Linn Stalsberg uhyre aktuell og påtrengende viktig - som bevisstgjøring av historien og et kampskrift for ideene og ideologien som fremmer fredsaktivisme verden sårt trenger.
Det stilles av og til spørsmål om relevansen i å arrangere fredskonserter og fredstaler når verden ser slik ut, men hvilken tid skulle ikke passe bedre enn NÅ for å løfte fram tanker, musikk og tekster som berører våre innerste drømmer og lengsler om en fredeligere verden.
Sigvart Dagsland og Karoline Krüger
Linn Stalsberg, fredstale
Fredskonsert & Fredstale
Torsdag 14. august NB! kl. 18.14 Moss kirke
Kjøp billetter HER
Krig er forakt for liv. Det å vinne en krig betyr å ødelegge flest mulig mennesker, hus og infrastruktur hos fienden. Vil vi få slutt på all krig, må vi begynne å snakke om krigens realiteter og lære om alle dem som har kjempet fredens sak, skriver Linn Stalsberg i denne boken.
Kampen for fred kan ta utgangspunkt i religion, ideologi eller en politisk retning. Viktige virkemidler er pasifisme, ikkevold og militærnekt. Hva vet vi egentlig om de store ideene bak fredsarbeid? Hvor mange av de modige personene som nektet å krige, og som ble straffet for dette, kjenner vi egentlig til?
Den voldsomme militariseringen i vår tid finner sted midt i en stor klima- og naturkrise. Det er knapt noe som er så ødeleggende for jordkloden som våpenindustrien. Både arbeider- og kvinnebevegelsen har tradisjonelt kjempet fredens sak. I dag må fredsbevegelsen også alliere seg med miljøbevegelsen, i kampen for alt levende. Fred er å skape.
- Linn Stalsberg
Krig er forakt for liv
Slik er tittelen på Linn Stalsbergs bok og essay om fred. Det siterer Nordahl Griegs best kjente dikt og den lysende aktuelle antikrigsteksten som vi aldri - dessverre - kan bli ferdig med å sitere eller synge. Hver tekstlinje og hvert vers er så fylt av innhold og "oneliners" at det er til å bli stum av.
Da sangen ble en av de sentrale etter 22. juli tragedien i 2011, kom det forslag i Kirkerådet om å ta den med i den nye salmeboken i 2012. Det skjedde ikke, et mindretall på 46 av 111 stemmeberettigede i rådet stemte for. Den skulle selvfølgelig blitt med.
Til ungdommen
Kringsatt av fiender, gå
inn i din tid!
Under en blodig storm –
vi dig til strid!
Kanskje du spør i angst,
udekket, åpen:
hvad skal jeg kjempe med,
hvad er mitt våpen?
Her er ditt vern mot vold,
her er ditt sverd:
troen på livet vårt,
menneskets verd.
For all vår fremtids skyld,
søk det og dyrk det,
dø om du må – men:
øk det og styrk det!
Stilt går granatenes
glidende bånd.
Stans deres drift mot død,
stans dem med ånd!
Krig er forakt for liv.
Fred er å skape.
Kast dine krefter inn:
døden skal tape!
Elsk – og berik med drøm –
alt stort som var!
Gå mot det ukjente,
fravrist det svar.
Ubygde kraftverker,
ukjente stjerner –
skap dem, med skånet livs
dristige hjerner!
Edelt er mennesket,
jorden er rik!
Finnes her nød og sult,
skyldes det svik.
Knus det! I livets navn
skal urett falle.
Solskinn og brød og ånd
eies av alle.
Da synker våpnene
maktesløs ned!
Skaper vi menneskeverd,
skaper vi fred.
Den som med høire arm
bærer en byrde,
dyr og umistelig,
kan ikke myrde.
Dette er løftet vårt
fra bror til bror:
vi vil bli gode mot
menskenes jord.
Vi vil ta vare på
skjønnheten, varmen –
som om vi bar et barn
varsomt på armen!
Diktsamlingen Håbet kom ut i 1946, tre år etter at Nordahl Grieg ble drept da flyet hans ble skutt ned over Berlin.
Samlingen inneholder dikt Grieg skrev på 1930-tallet og de krigsdiktene han ikke ønsket publisert før krigen var over. Til ungdommen var et av disse.