Fred på jorden - Ned med våpnene Del 1

17/05/2025
Fredsprisvinner Bertha von Suttner
Fredsprisvinner Bertha von Suttner

Fredens portvoktere vokser ikke på trær

Hva er det med menneskene? Hvorfor har vi ingen evne til å lære av historien?


Det snakkes for mye om hat - vi vet hat avler mer hat.

Det snakkes for lite om kjærlighet? Hva annet har større kraft til å åpne mulighetsrommet for fred?

Det snakkes for mye om hevn, øye for øye, tann for tann. 


Maktbalanse er mantraet, for ingen vei til dialog og forhandlinger før alle parter har ødelagt og knust like mye hos fienden. For hver ny drept terrorist skapes en generasjon nye terrorister.

Hva er det vi ikke forstår, vold avler vold??

Det snakkes for lite om fred - det virker som det glir lenger og lenger unna en realitet i konfliktene vi ser utspille seg med stadig sterkere ødeleggelse og lidelse.

Men vi snakke om fred ......... med fredeligere midler, det må være mulig!


Nobels fredspris gikk i 2024 til en grasrotbevegelse i Japan som består av overlevende etter atombombene over Hiroshima og Nagasaki for snart 80 år siden.

De minner verden om «Aldri mer»!


Har menneskeheten mistet det, har vi glemt mantraet etter 2. verdenskrig "Aldri mer"?

Nye politiske krefter - skremmende lik den ideologien som ga surstoff til Det Tredje Rikets terrorvelde og den kyniske nasjonalismen som stod bak et av verdens mest grusomme folkemord på jøder. Alt dette har kommet opp igjen etter d-dagen 7. oktober i 2023 - og igjen sprer det seg hat og stigmatisering av hele folkegrupper.


Har vi mistet det helt - hvor ble det av "Aldri mer"?
Hvor finnes krefter til å snu det, stoppe voldsspiralen - og møte den andres ansikt "face to face" som medmennesker??

Maktovergrep skjer på alle nivåer mellom folk og land - men det enkelte menneskes MAKT til selv å være den forandring som vi ønsker skal skje - er også en realitet.


Hvem og hvor kan vi finne inspirasjon til å skape fred med fredelige midler, hvem har knekt koder for å nærme seg fred : å leve i fred med frihet og rettferdighet - for ingen holdbar fred bygges uten grunnleggende menneskerettigheter på plass - det som er alle menneskers rett til å oppnå!

Die Waffen nieder

Vi kan starte med Bertha von Suttner, som ble tildelt Nobels fredspris i 1905 for sin modige kamp mot krigens grusomheter. Hun var den første kvinnen som mottok fredsprisen - og gjennom hennes vennskap med Alfred Nobel hadde hun stor innflytelse på at Nobel lot fredsprisen være en del av hans testamente.

Bertha von Suttner (1843–1914) var en østerriksk forfatter og fredsaktivist, og en av de mest sentrale skikkelsene i den tidlige internasjonale fredsbevegelsen. 

Hennes mest kjente verk er romanen "Ned med våpnene!" (Die Waffen nieder!, 1889), som er en sterk pasifistisk fortelling basert på egne erfaringer og observasjoner. Boken følger hovedpersonen Martha, en kvinne som mister sine nærmeste i krig og dermed utvikler en dyp overbevisning om fredens nødvendighet. Romanen ble en internasjonal bestselger og bidro til å øke bevisstheten om krigens grusomheter, særlig blant kvinner.

«Helt atskilt fra fredsbevegelsen ... foregår det en internasjonaliserings- og foreningsprosess i verden. Blant faktorene som bidrar til utviklingen av denne prosessen, er tekniske nyvinninger, bedre kommunikasjoner, gjensidig økonomisk avhengighet og tettere internasjonale forbindelser.»
Bertha von Suttner, Nobelforedrag 18. april 1906. Sitert fra Nobel Lectures Peace 1901-25.



Fredssak er kvinnesak!

Den norske dikteren og fredsaktivisten Bjørnstjerne Bjørnson, medlem av Nobelkomiteen, introduserte Bertha von Suttner før hun holdt Nobelforedraget i 1906. I den østerrikske militærstaten hadde den unge kvinnen vist mot, sa Bjørnson. Hun hadde ropt "Ned med våpnene!", men til svar fikk hun bare latter og hån. Det nye og store som hendte da Berta von Suttner begynte sin kamp, var at kvinnene våknet og tok sin del av ansvaret når det gjaldt fredens sak. Kvinnene vil ikke få sin rett før krigens mannsideal er knust, avsluttet Bjørnson.


Et av tidenes store fredsdikt av Conrad Ferdinand Meyer - gitt i gave til Bertha von Suttner - og gitt musikalsk tolkning av Arnold Schönberg - som et av historiens sterkeste a capella korverk

Friede auf Erden

Arnold Schönberg brukte Conrad Ferdinand Meyer sitt dikt Friede auf Erden i sitt storslåtte stykke for kor i 1907. 

Det var komponistens siste tonale verk og ble uroppført i Großer Musikvereinssaal den 9. desember 1911. Koret besto av 120 kvinner og 80 menn. Verket er skrevet for kor a cappella, men kan også fremføres med orkester eller orgel, til hjelp for intonasjon.

Oversettelse : Are Frode Soholt © 2007


Diktets første strofe omhandler fredsbudskapet i den kristne julefortellingen. Den andre strofen behandler den tiden som siden er gått, og som har vært alt annet enn fredelig. I den tredje strofen drøfter dikteren generelle, tidløse forutsetninger for fred, og kommer til at blant dem er rettferdighet. I den fjerde strofen uttrykkes tro på at fremtidige generasjoner vil klare å komme til fred.

FRIEDE AUF ERDEN

Da die Hirten ihre Herde

Ließen und des Engels Worte

Trugen durch die niedre Pforte

Zu der Mutter mit dem Kind,

Fuhr das himmlische Gesind

Fort im Sternenraum zu singen,

Fuhr der Himmel fort zu klingen:

"Friede, Friede auf der Erde!


Seit die Engel so geraten,

O wie viele blut'ge Taten

Hat der Streit auf wildem Pferde,

Der geharnischte, vollbracht!

In wie mancher heil'gen Nacht

Sang der Chor der Gesiter zagend,

Dringlich flehend, leis verklagend:

"Friede, Friede auf der Erde!"


Doch es ist ein ew'ger Glaube,

Daß der Swache nicht zum Raube

Jeder frechen Mordgebärde

Werde fallen allezeit:

Etwas wie Gerechtigkeit

Webt und wirkt in Mord und Grauen

Und ein Reich will sich erbauen,

Das den Frieden sucht der Erde.


Mählich wird es sich gestalten,

Seines heil'gen Amtes walten,

Waffen schmieden ohne Fährde,

Flammenschwerter für das Recht,

Und ein königlich Geschlecht

Wird erblühn mit starken Söhnen

Dessen helle Tuben dröhnen:

Friede, Friede auf der Erde!     

FRED PÅ JORDEN

Da hyrdene sin hjord forlot

og med seg gjennom stallens port

bar med seg bud fra Engelen

til Moderen med Barnet,

kom det fra et himmelsk kor

i stjernehvelvingen en sang,

fra himmelen så skjønt det klang:

"Fred, ja, fred på jorden! Fred!"


Siden Engelens kunngjøring

blod og tårer er blitt spilt,

i strid på ville hester, redde

av de sinte brynjekledte.

I de mange mørke netter

hørtes englekorets klage

stille, engstelig, en bønn:

"Fred, ja, fred på jorden! Fred!"


Skjønt der er en evig tro

som ingen svake kan frarøves

den at ingen mer skal lide

under morderslag og hat.

Noe er rettferdig der

det reiser seg i mord og gru.

Atter vil Guds himmelrike

søke jorden med sin fred.


Langsomt vil det gro og vokse,

hellig vokte over alt.

Våpen vil bli smidd i fred:

rettferdighetens flammesverd!

Og en kongeslekt vil vokse

sterke sønner vil stå vakt,

hvis basuner høyt vil tordne:

Fred, ja, fred på jorden! Fred!


Friede auf Erden ble et av Eric Ericsons signaturverk med Radiokören og Eric Ericsons Kammarkör - de som ble regnet for å være blant verdens fremste kor. Her i et unikt opptak fremført av FIRST World Youth Choir (WYC 1989) ledet av Eric Ericson.


Det Norske Solistkor & Grete Pedersen hadde med Friede auf Erden i sin første CD utgivelse "Hear". PÅ dette albumet var a capella-versjonen, mens i opptaket (TRYKK PÅ BILDET)  er det sammen med Det Norske Kammerorkester. Grete Pedersen var elev av Eric Ericson, og hadde et langt og sterkt samarbeid med denne korlegenden - kanskje ikke så rart dette verket kom tidlig inn i hennes tid og flaggskipet med Solistkoret.

Silent Movie med Schönberg & Thomas Mann i Malibu