Guggenheim museet i Bilbao - et arkitektonisk mirakel
Superlativene strekker knapt til - Guggenheim Bilbao er HELT VILT
Endelig kom anledningen til å se dette mirakelet av et byggverk som vrir og vender på alle forestillinger om hva som er mulig. Uttrykket: Å gjøre mulig det som er umulig - er meget velplassert i så måte.
Hvordan er hodet til arkitekt Frank Gehry skrudd sammen som får slike arkitektoniske ideer - og er i stand til å virkeligjøre dem...... ???
Det er et slags sci-fi univers Gehry har skapt - som et romskip fra en annen virkelighet har landet i Bilbao og transformert hele byens ikoniske status som hjem for dette gigantiske byggverket. Og transformasjon var også et ønske fra byen, et område som langt på vei var et trist tidligere industri- og havneområde langs elven Nervión. Byens ikoniske vekst som turistmål og status er langt på vei et resultat av visjonen om å bygge noe helt unikt som vil tiltrekke hele verdens interesse - uavhengig av interessen for moderne kunst. Noe av det samme som Den Norske Opera har maktet med Snøhettas magiske bygg i Bjørvika.
- et av de mest slående eksemplene på at arkitektur kan forandre en hel by, utfordre vår forestilling om hva en bygning er, og skape en opplevelse som sitter igjen lenge etter at besøket er over.
Arkitekten Frank Gehry tegnet museet, som åpnet i 1997, skapte han noe som syntes å bryte med tyngdekraftens og geometrienes vanlige regler. Bygningen ligner en blanding av et skip, en blomst, en levende organisme og et landskap av metall. Titanplatene fanger lyset og skifter karakter med været og tidspunktet på dagen. Den virker nesten flytende – som om arkitekturen har frigjort seg fra sine egne materialer.
Det teknologiske gjennombruddet bak bygningen er også fascinerende. Gehry brukte det avanserte dataprogrammet CATIA, opprinnelig utviklet for flyindustrien, for å gjøre de kompliserte, tredimensjonale formene byggbare. Omtrent 33 000 tynne titanplater gir fasaden dens særegne, levende overflate.
Innvendig skjer det noe like viktig. Det store atriet fungerer som bygningens hjerte, mens gangbroer, glassheiser, trapper og gallerier åpner stadig nye perspektiver. Man beveger seg ikke bare gjennom et museum, men gjennom en skulptur man selv blir en del av.
Og så er det byens forvandling. Museet ble reist på et tidligere industri- og havneområde langs elven Nervión. Åpningen i 1997 ble et vendepunkt i Bilbaos utvikling og gjorde bygningen til et internasjonalt symbol på hvordan arkitektur og kultur kan bidra til å gi en by en ny identitet.
The only reason to do more expressive buildings is to humanize them. Dull glass boxes are cold and not friendly to humanity and I am trying to change some of that.
- Frank Gehry, interview with Euronews 2014