Helt Konge - Hel Ved

09/09/2026

Tre sitater som sier mer enn de få ordene som står på trykk

Det er et hederstegn for et samfunn at vi har lov til å prøve og feile. At vi kan falle – men allikevel bli gitt nye sjanser ved å være mennesker for hverandre – som dypest sett vil hverandre vel.
Livet har lært meg at det som er viktigst for oss mennesker ikke forandres så veldig mye gjennom tidene. Vi trenger noen som bryr seg om oss. Vi trenger at det er bruk for oss. Vi trenger å bli sett – og anerkjent – for den vi er. Vi trenger at noen har tid til å lytte og være til stede. Vi trenger å kjenne at vi er til for noe og noen utover oss selv.
Summen av enkeltmenneskers livskraft er samfunnets levedyktighet.

Kong Harald var helt konge, og han var hel ved - det siste er egentlig det viktigste

Helt Konge, det var han visst - thats not a big surprise - men "hel ved" vokser ikke alltid på trær, det krever mer enn som så. Og det var akkurat det der "mer enn som så" som var hans x-faktor. Han hadde autoritet, absolutt, men den var på en merkelig måte avslappet og avspent - he was a big laugh, timingen på gode historier og vitser traff alltid hoppkanten ..... og latteren var enormt smittende - og selve gaplatteren var akkurat det som skulle til for at poengene holdt helt inn:

"Kongen: .... den ble vel oppkalt etter deg, gjorde den ikke det
Dronningen: Nei, det er den ikke, den heter troll
Kongen: Ja, nettopp HA HA HA HA:) 

Når kongen ler, kan alle le med

Hadde han ikke gapskrattet etter det siste smått frekke poenget, ville det blitt litt pinlig..... litt uggent..... kanskje det ble det etter sendingen okkesom, men det føltes forløsende å kunne le sammen med kongen der og da. NRK lot være å klippe bort - og dermed; evig eies et av de morsomste klippene på 23 sekunder i kringkastingsarkivet. For når Kongen ler, kan alle le med.


Det er noe forløsende med latter, noe som skaper lunhet og varme i mils omkrets av der humoren sitter løst. Når livet røsker og sliter i oss er det ikke alltid rom for å være gledesspreder - det forstår alle. Men det er noe skummelt med folk som har lengre vei til smil og latter, kanskje bør det inn som obligatorisk fag i skolen - hvordan finne veien til det som gir glede - gravalvor kan nemlig legge seg rundt stive nakker og skuldere - og kan være veldig vondt. Alvoret kommer som regel av seg selv. Vi vet at den som kun tar spøk for spøk, og alvor kun alvorlig - har i grunnen forstått begge deler ganske dårlig.om regel.

Et par gode venner som demonstrerer dette poenget - og som kunne vært en bra trio med Kong Harald på laget:

Gruk av Piet Hein
Gruk av Piet Hein

Folkekongen eller folkets konge

Man blir ikke folkekonge eller folkets konge fordi man er konge - man må faktisk gjøre seg fortjent ...... med et smil om munnen og kort vei til latter, men også ved å være et medmenneske som våger vise sårbarhet og omsorg - så om vi faller, så skal vi få nye sjanser. Vi skal få en dag i morgen med blanke ark og fargestifter - eller bare ren og skjær nåde...... det har Kongen forstått:

At vi kan falle – men allikevel bli gitt nye sjanser ved å være mennesker for hverandre – som dypest sett vil hverandre vel.

Så enkelt og vanskelig er det å bli folkekonge eller folkets konge. Vise sårbarhet, og vise respekt for alle mennesker... alle de som tilhører landet vårt; nordlendinger, trøndere, sørlendinger – innvandrere fra Afghanistan, Pakistan og Polen, Sverige, Somalia og Syria.... jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre - og tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting.


Slik som Norge nå ser ut politisk vil jo langt fra alle kunne være komplett enig med Kongens hyllest og respekt av vår mangfoldige og fargerike nasjon - og i tillegg hans kamp for naturens artsmangfold og behov for vern. 

Det går en vind gjennom verden som ønsker mindre mangfold og flere begrensninger for menneskeverd og menneskerettigheter. Kongens begravelse ville brutt flere amerikanske krav og forbud av mangfold og likeverd. Og naturhensyn følger mer i sporene til "drill baby drill" - for det er jo ikke sikkert at klimaendringene er menneskeskapt. Slik har politiske vinder snudd opp ned på mye av det vi som menneskehet har lært i etterkrigstiden - dog ikke uten fravær av kriger. Kongen har minnet oss på hva historien egentlig har lært oss om menneskeverd og naturvern - han selv var engang krigsflyktning.  .  -  

Det tenkes for smått om de verdiene han stod for - utenom i festtalene og minneordene - verdier som bør være hele folkets ledestjerner, ikke fordi han var konge - men fordi han stod i en tradisjon som er bærere av det han formidlet - som veivisere for Vårt Fedreland. Et land i den store veven som kalles verden, en verdensnasjon. Derfor bør vi omfavne han som "Hel Ved" - slik Trygve Skaug med få linjer har greid å sette ord på: 

Kongen min kaster hodet bakover
og ler med tannkjøttet.
det er det ingen andre konger som gjør.
snakker om psykisk helse.
gutter som liker gutter.
og jenter jenter.
klemmer kona si og Johaug.
i frivilligdress fra ´94.
spør om det finnes én som alle jeg kjenner er glad i.
det er kongen min.
ingen fler egentlig.
det er nok derfor akkurat han.
er kongen min.

Do not seek to follow in the footsteps of the wise. Seek what they sought.

Matsuo Bashô, japansk vandrepoet


På mange måter har noen musikalske minner den seneste tiden festet seg som selve sjelen i vårt folks respons og uttrykk for takknemlighet til Kristningskongen Harald V - for der har vi røttene til det han speilet. 

Vi må vite hvor vi kommer fra, for å komme videre - finner vi røtter, tåler vi vinger - uten vinger blir vi stående fast. Uten røtter faller vi for alt - kun et vindpust, så deiser vi i bakken.

Share