Hva er den store fortellingen om Det sixtinske kapell, Allegris Miserere, Michelangelo, Mozart, HC Andersen - og konklave
Kapellets hemmeligheter og beundring
Kapellet som blir låst når 133 kardinaler nå skal velge ny pave - og det handler ikke bare om valg av ny pave for Den katolske kirke - det handler om verdens største og ledende institusjon - som også har potensiell kraft til å styre verdens samvittighet og moral.
Når Pave Frans døde, så ble semifinalene i Champions league startet med stillhet og et stort bilde av paven vist på stadion. Det sier noe om hans posisjon - som en global ledestjerne - uavhengig av tros- og livssyn. Når det velges pave nå, vil retningen denne personen har i sin teologi og filosofi ha en mektig innvirkning worldwide. Det er dette som står på spill!!
I kapellets historie er det flere hemmeligheter og myter som pirrer nysgjerrigheten. Påskefeiringen med Allegris Miserere er definitivt en av disse. Så noe må ristes ut av sløret.
Michelangelos arbeider i kapellet er en historie for seg selv som egentlig er for stor til å gå inn i - men HC Andersen skal få lov til å uttale seg om dette - et eventyr i seg selv - so may I present!
HC Andersen
H.C. Andersen besøkte det Sixtinske kapell under sitt første lengre utenlandsopphold, som fant sted i perioden 1833–1834. Under denne reisen oppholdt han seg blant annet i Roma, og han beskrev sine inntrykk i reiseskildringen Improvisatoren (utgitt i 1835), som er en roman, men også basert på hans egne erfaringer i Italia.
Andersen var svært begeistret for kunsten han opplevde i Roma, inkludert Michelangelos fresker i det Sixtinske kapell. I sine beskrivelser fremhever han den religiøse og kunstneriske storheten i kapellet, særlig "Dommedag"-fresken på alterveggen. Han ble sterkt beveget av Michelangelos uttrykksfulle skikkelser og den dramatiske scenen.
Besøket i det Sixtinske kapell var en del av Andersens bredere dannelsesreise, og han betraktet møtet med denne kunsten som et høydepunkt både personlig og kunstnerisk.
Vi traadte ind i det Sixtinske Kapel; jeg saae op mod Loftet, og Alt var glemt!
Michelangelo's mægtige Tanker grebe mig; jeg følte det guddommelige i Kunsten; jeg saae, at her var et Værk, som alene Gud og et Geni kunde skabe; det var ikke Menneskehaandens Arbeide. – Jeg stod som fortryllet. […]
Det var især den store Dommedag, der tog Magten fra mig. Disse legemlige Former, saa mægtige og aandrige, dette Udtryk, denne Bevægelse – det var, som om Alt levede!
- H.C. Andersens roman Improvisatoren (1835), hvor hovedpersonen – som er en slags fiktiv versjon av Andersen selv
H.C. Andersen beskriver en dypt gripende opplevelse da han hørte Miserere av Gregorio Allegri fremført i det Sixtinske kapell under påskehøytiden. Denne hendelsen fant sted under hans opphold i Roma i 1834, og han skrev om det i sine reiseskildringer:
"Jeg hørte Miserere i det Sixtinske Kapel, det var som Himlens Døre aabnede sig. Den mørke Sal, det dæmpede Lys, de alvorlige Skikkelser, og saa denne himmelske Sang – jeg følte Taarer i mine Øine, det var, som Sjælen hævedes opad i Bøn og Glæde."
"Langfredag Morgen gik jeg til det Sixtinske Kapel for at høre Miserere, denne berømte Kirkesang, som det kun er tilladt at høre her. Den mørke, alvorlige Sal med de mægtige Frescoer af Michelangelo og andre Mestere laa i dæmpet Halvlys; det var som en hellig Gravkrypt. Kardinalerne sad i deres røde Klæder; Pave Gregor selv var nærværende. Alt var høitideligt og dybt bevægende.
Saa begyndte Sangen. Først svage Toner, sagte, bedende – saa hævedes Stemmerne, som Sukke fra Jorden, der naaede Himlen. Der var en Tone i Sopranen, saa reen og saa fin, at det var som en Sølvsnor spændt fra Jorden til Gud.
Jeg græd – ikke af Sorg, men af en overjordisk Bevægelse; det var, som om Englene sang Menneskesjælene ud af Verden og op til den evige Fred.
Jeg havde aldrig før følt Musikken saa dybt, aldrig vidst, at Toner kunde have den Magt over Hjertet."
- HC Andersen
"Saa begyndte Sangen. Først svage Toner, sagte, bedende – saa hævedes Stemmerne, som Sukke fra Jorden, der naaede Himlen. Der var en Tone i Sopranen, saa reen og saa fin, at det var som en Sølvsnor spændt fra Jorden til Gud."
Det er nærmest en pilegrimsvandring gjennom vatikanmuseets lange korridorer før man nærmer seg Det sixtinske kapell - og flere kjente personer har hatt legendariske besøk der - blant annet en fjortenår gammel gutt med fornavnet Wolfgang - og han sørget for å ta med den godt bevarte hemmeligheten ut av kapellet.
En liten gutt - og en stjålet hemmelighet
Miserere Psalm 51
Miserere mei, Deus, secundum magnam misericordiam tuam
Et secundum multitudinem miserationum tuarum, dele iniquitatem mean
Amplius lava me ab iniquitate mea: et a peccato meo munda m
Quoniam iniquitatem mean ego cognosco: et peccatum meum contra me est semper
Tibi soli peccavi et malum, coram te feci: ut justificeris in sermonibus tuis, et vincas cum judicaris
Ecce enim in iniquitatibus conceptus sum : et in peccatis concepit me mater mea
Ecce enim veritatem dilexisti : incerta et occula sapientiae tuae manifestasti mihi
Asperges me hyssopo, et mundabor : lavabis me, et super nivem dealbabor
Auditui meo dabis gaudium et laetitiam, et exsultabunt ossa humiliata
Averte faciem tuam a peccatis meis : et omnes iniquitates meas dele
Cor mundum crea in me, Deus : et spiritum rectum innova in visceribus meis
Ne projicias me a facie tua : et spiritum sanctum tuum ne auferas a me
Redde mihi laetitiam salutaris tui : et spiritu principali confirma me
Docebo iniquos vias tuas : et impii ad te convertentur
Libera me de sanguinibus, Deus, Deus salutis meae : et exsultabit lingua mea justitiam tuam
Domine, labia mea aperies : et os meum annuntiabit laudem tuam
Quoniam si voluisses sacrificium, dedissem utique : holocaustis non dedectaberis
Sacrificium Deo spiritus contribulatus : cor contritum et humiliatum, Deus, non despicies
Benigne fac, Domine, in bona voluntate tua Sion : ut ædificentur muri Jerusalem
Tunc acceptabis sacrificium justitiae, oblationes et holocausta: tunc imponent super altare tuum vitulos
3 Vær meg nådig, Gud, i din trofasthet, slett ut mine overtredelser i din store barmhjertighet.
4 Gjør meg ren og fri for skyld, og rens meg for min synd!
5 For mine overtredelser kjenner jeg, min synd står alltid for meg.
6 Mot deg alene har jeg syndet, det som er ondt i dine øyne, har jeg gjort.
Så får du rett når du taler, og står der ren når du feller dom.
7 Ja, jeg kom til verden med skyld, med synd ble jeg til i mors liv.
8 Se, du vil ha sannhet i menneskets indre, så lær meg visdom i hjertets dyp!
9 Rens meg for synd med isop, vask meg, så jeg blir hvitere enn snø.
10 La meg oppleve fryd og glede, la de lemmer du knuste, få juble!
11 Skjul ditt åsyn for mine synder, og utslett all min skyld!
12 Skap et rent hjerte i meg, Gud, gi meg en ny og stø ånd!
13 Kast meg ikke bort fra ditt åsyn, ta ikke fra meg din Hellige Ånd!
14 La meg atter fryde meg over din frelse, hold meg oppe med en villig ånd!
15 Så vil jeg lære brottsmenn dine veier, og syndere skal vende om til deg.
16 Fri meg, Gud, fra blodskyld – du Gud som er min frelser!
Så skal jeg juble over din rettferd.
17 Herre, lukk opp mine lepper, så min munn kan lovprise deg.
18 For slaktoffer ønsker du ikke; kommer jeg med brennoffer, vil du ikke ha det.
19 Nei, offer for Gud er en knust ånd.
Et hjerte som er brutt og knust, ringeakter du ikke, Gud.
20 Gjør vel imot Sion i din nåde, bygg opp Jerusalems murer!
21 Da vil du ta imot de rette offer, både brennoffer og heloffer; da skal de ofre okser på ditt alter.
Conclave - valget av ny pave
Kardinal Lawrence deltar i en av verdens mest hemmelighetsfulle begivenheter: valget av en ny pave. Omgitt av mektige religiøse ledere avdekker han hemmeligheter som kan ryste selve fundamentet for den romersk-katolske kirken. Filmen viser hvor sterke motsetninger det er blant kandidatene - og hvor stor betydning det vil få i hvilken retning den nye paven tar den katolske kirken - og hvordan det vil påvirke kirkens rolle i verden. Valget er større enn valget kun for en ny pave - en verden i brann trenger en sterk moralsk stemme som tar idealene til Pave Frans videre.
'Conclave' Cardinal's Homily Mirrors Some of Pope Francis' Actual Words
COMMENTARY: The film's prescription for a future pope coincides with the current Pope's autobiographical reflections. Why might that be?
Catholic commentators, including in the Register, have criticized Conclave as "an act of subversion, not only of the order of nature, but of grace itself" (Regis Martin) and of "[inverting] the roles of Thomas and Peter such that Doubting Thomas becomes Doubting Peter" (George Weigel).
Critics took aim at a homily preached by Cardinal Thomas Lawrence that is the rhetorical heart of the film. The dean of the College of Cardinals, played brilliantly by Ralph Fiennes, declares that the "greatest sin is certainty." He pleads with the cardinals to elect a "pope who doubts."
"It is no good a person saying with total certainty that they have met God," Pope Francis wrote in his autobiography, published in January. In the final lines of his book, which have the tenor of a final testament, the Holy Father expresses his own discomfort with certainty.
"If someone has answers to all the questions, this is proof that God is not with them," wrote the Holy Father. "It means that they are a false prophet, someone who exploits religion, who uses it for themselves. The great guides of God's people, like Moses, always left space for doubt."