Mennesket og fotografen Håkon O. Lislerud (1943-2026) Han viste oss at kraften i bilder sier mer enn mange ord
"Det er mitt håp at bildene mine vil være med på å skape større forståelse og toleranse mellom mennesker. Uvitenhet gir grobunn for rasisme. Til tross for undertrykkelse, sult og ytterst vanskelige livsvilkår, viser mange vanskeligstilte mennesker et pågangsmot og en livsgnist som kan ta pusten fra de fleste. Jeg beundrer deres mot og utholdenhet".
- Håkon O. Lislerud
Fotograf Håkon O. Lislerud døde nylig, og med ham har vi mistet en markant stemme blant norske fotojournalister – en kunstner og formidler som satte mennesket først, alltid.
Gjennom et langt liv bak kameraet utviklet Lislerud et uttrykk preget av varme, respekt og en dyp humanistisk grunnholdning. Han søkte ikke det spektakulære, men det ekte. Han hadde en sjelden evne til å skape tillit, og denne tilliten speiles i portrettene han etterlater seg: åpne, ærlige og varige.
Lislerud arbeidet innenfor både portrett- og dokumentarfotografi, og var kjent for sin nøkterne og presise estetikk. Lyset i bildene hans var varsomt, komposisjonene gjennomtenkte, uttrykket uten unødvendige effekter. Han lot motivet tre frem på egne premisser. I en tid preget av hurtighet og visuell støy, holdt han fast ved langsomheten og samtalen som metode. For ham begynte fotografiet lenge før utløseren ble trykket ned.
Kollegaer og samarbeidspartnere beskriver ham som en engasjert og tydelig fagperson – kompromissløs i sitt kunstneriske arbeid, men alltid raus i møte med andre.
Bildene hans minner oss om noe grunnleggende: at ethvert menneske rommer en historie verdt å lytte til.
Med hans bortgang har vi mistet en humanist av rang. Hans blikk, hans integritet og hans sterke tilstedeværelse for de som kom i hans nærhet, vil bli dypt savnet – men lever videre i bildene han skapte og i menneskene han møtte.
Lisleruds bilder har gjennom presse og media preget manges inntrykk av livet i sør. Hans store prosjekt er å gi mennesker som lever under nedverdigende livsvilkår - verdighet og respekt. Gjennom et langt profesjonelt liv som fotograf har han reist på kryss og tvers i det vi kaller "den tredje verden" og dokumentert mennesker og deres kamp for rettferdighet og et bedre liv.
Lislerud har arbeidet som reportasjefotograf for norske og utenlandske aviser og tidsskrifter i i en mannsalder. I mange av disse årene var han fotojournalist for Kirkens Nødhjelp.
Som noen av hans nære kollegaer og venner fra 90tallets sosiale og kollegiale møtepunkt med Kirkens Nødhjelp som delvis felles base - utviklet vi regelmessige pubtreff, som også ble til hytteturer - og ikke minst en eventyrlig reise til Istanbul.
Noen måtte ta bildene, like greit det var Håkon:
Mange ble kjent med Håkon via pubtreffene i starten, der kolleger og kjentfolk tilknyttet hans arbeidsplass Kirkens Nødhjelp og andre bistandsorganisasjoner jevnlig møttes. Her ble bistandsproblematikk, seriøst og useriøst drøftet jevnlig fra 90-tallet og frem til nylig. Da flyttet Håkon til sitt andre hjem og sin kone Marissa sitt hjemland på Filippinene.
Siste treff ble 1 desember i fjor, når vi møttes privat - da han kom tilbake for sin brors begravelse - og som dessverre også ble en periode med egen sykdom og behov for god helsehjelp.
Fra å møtes nesten månedlig, til 2-3 ganger i semestret, og til vi mer sporadisk en gang eller to i året møttes på våre stamsteder - så har diskusjoner om verdens ve og vel ofte vært høylytte og svært engasjerte. Temaene kunne gå fra siste nytt om Sudan og Afghanistan, eller det som var hans hovedtema om "Moderne slaveri". Han sluttet aldri å reise rundt som foredragsholder - og ungdommer på folkehøgskolene og studenter på høyskoler ble fanget av hans brennende engasjement. -
Sør for Sinsenkrysset
Men det var også mye om sport, ikke minst fotball var en felles interesse. Og hans primalhyl fra en terrasse et stykke "sør for Sinsenkrysset" (et av hans stadige uttrykk for "en annen verden") hin hårde Sankthans da Rekdal dunket inn seiersmålet mot Brasil - gjaller fortsatt i øregangene.
Norgeseliten i slegge
Håkon var dessuten i norgeseliten i slegge med blant annet NM-sølv og trente daglig, ikke minst padling i Østmarka var en favoritt.
En fest å være sammen med
Vi som fikk være nær hans liv og tilstedeværelse vil for alltid være takknemlig for å ha kjent hans brennende engasjement og varme omsorgsfulle vesen. Noen ganger kunne varmen være intens og nesten skremmende - for i sin verden av kunnskap og kompromissløshet - var all middelmådighet og kunnskapsløshet en provokasjon. Men de som kjente ham, så alltid et glimt i øyet når det kokte litt over. For det, og alt dette er vi evig takknemlig. Å være sammen med Håkon på puber og turer var en fest, det var aldri et kjedelig øyeblikk.
Hans kjære Marissa, og deres familer var alltid omtalt med kjærlighet - og vi tenker spesielt på dem i disse tider - og lyser fred over hans gode minne.
• ⁃ Ole Bjørn, Carl Einar og Tor
