Mirakelet i Marseille - og NÅ Mirakelet i New Jersey Norge er landet som aldri har tapt mot Brasil - og vunnet 3 av 5 kamper
"Vi har scoret i Marseille, vi har scoret mot Brasil" skriker Arne Scheie euforisk fra kommentatorboksen.......
Fra en terrasse på Fuglevik i Rygge var fotografen og gode kompis Håkon Lislerud på besøk og ropte:
"Bommern nå, så hopper jeg"
...... og så når Kjetil Rekdal satt inn straffen - gjallet samme Lislerud fra terrassen et primalhyl som hørtes over fjorden til Horten og dalstrøka innafor .... selv Bastøferja holdt på å gå helt i spinn av sjokket ...... (det siste er ren spekulasjon....men sannsynlig.....:).
Skulle så gjerne hatt Håkon i flokken fortsatt når Norge møter Brasil til 8dels finale - kommer til å høre hans entusiasme og euforiske gjalling gjennom skylaget - om Norge skulle ta skalpen nok en historik gang fra de evige verdensmestere fra Sambaland!!!
Det var midtsommer og Sankthansaften, et mirakel skjedde som kunne måles på lik linje med en aldri så liten jomfrufødsel i en grotte for et par tusen år siden.

Eventyret om Norges landskamper mot Brasil
Det finnes fotballhistorier som blir til myter. Historien om Norge mot Brasil er en av dem.
Brasil – fotballens mest berømte nasjon, med Pelé, Zico, Romário, Ronaldo, Rivaldo, Ronaldinho og Neymar som noen av sine største ikoner – har i generasjoner fått motstandere til å bøye seg. Men ett land har alltid vist seg å være en uventet utfordring: Norge.
De fire første A-landskampene mellom nasjonene ga et nesten utrolig resultat: Norge tapte aldri. Historikken lyder på to seire og to uavgjorte.
Det hele begynte med 1–1 i en treningskamp i 1988. Den gang var det en overraskelse. Men ni år senere kom et resultat som sendte sjokkbølger gjennom fotballverdenen. På Ullevaal stadion i 1997 beseiret Egil «Drillo» Olsens disiplinerte og kontringssterke Norge selveste Brasil 4–2. Tore André Flo herjet med den brasilianske forsvarslinjen, og nordmenn begynte å ane at dette kanskje ikke bare var tilfeldigheter.
Så kom den magiske junikvelden i Marseille under VM i 1998.
Brasil var regjerende verdensmester og storfavoritt. Da Bebeto sendte brasilianerne i ledelsen, så alt ut til å gå som forventet. Men Norge ga aldri opp. Tore André Flo utlignet, og få minutter før slutt ble Flo felt i feltet. Kjetil Rekdal gikk fram til straffemerket med en hel fotballnasjons drøm på skuldrene – og sendte ballen sikkert i mål.
Vi har sett århundrets fotballkamp
- Jon Michelet
Norge vant 2–1. Seieren sendte nordmennene videre til åttedelsfinalen og skrev et av de mest ikoniske kapitlene i norsk idrettshistorie. For Brasil ble nederlaget et sår som aldri helt har grodd.
Da lagene møttes igjen i en privatlandskamp i Oslo i 2006, endte det 1–1. Dermed stod Norge fortsatt uten tap mot verdens mest meritterte fotballnasjon.
Derfor har oppgjørene mellom Norge og Brasil fått en helt spesiell plass i fotballhistorien. De minner oss om at fotball ikke alltid handler om størst stjerner eller flest VM-titler. Av og til handler den om tro, organisering, mot og evnen til å gripe de avgjørende øyeblikkene.
Når Norge møter Brasil, er det mer enn en landskamp. Det er fortellingen om den lille fotballnasjonen som gang på gang våget å utfordre den største – og som skrev et eventyr verden fortsatt husker.
Brasil - Norge
- Fra Lars Saabye Christensen hyllest fra diktsamlingen "Pasninger" (1998 - ny utgivelse 2026 med bonusdikt om dagens norske spillere)
Brasil Norge
hvis Norge er våt sement
er Brasil en syngende elv
hvis Norge er lårhøner
er Brasil flytende muskler
hvis Norge er en gjedde på
grunna i indre Østfold
er Brasil en vakende piraja
under den finmaskete himmelen
over Rio hvis Norge er granlegger i den
dypeste snø
er Brasil palmekroner i silende
sol
og så skjer det likevel:
den Norske skogen reiser seg
og sprenger tregrensene
den stiger langs sine stammer
rister røttene løs
og legger et helt kontinent
i kram skygge
når er det nordlys i Sør-Amerika
og det snør på Copocabana
i Stryn grod det palmer inn i
månene og det regner kaffe resten av
natta
og karnevalet går med pæler

Fotball er et lagspill - og det gjør Norges TeamSpirit til en utfordrer for alle -
Men X faktoren er crazy latterlige Haaland
Her er resultatene og målscorerne for Norge i de fire landskampene mot Brasil:
28. juli 1988 (Oslo, treningskamp) Norge–Brasil 1–1 Jan Åge Fjørtoft
30. mai 1997 (Ullevaal, treningskamp) Norge–Brasil 4–2 Tore André Flo (2), Petter Rudi, Egil Østenstad
23. juni 1998 (VM i Frankrike) Brasil–Norge 1–2 Tore André Flo, Kjetil Rekdal (straffe)
16. august 2006 (Ullevaal, treningskamp) Norge–Brasil 1–1 Morten Gamst Pedersen
5. juli 2026 (8delsfinale VM 2026) Norge–Brasil 2–1 Erling Braut Haaland
Utenfor feiringen, kameraenes og publikums oppmerksomhet skjedde noe som viser karakter:
Bildene som senere etter kampen spredte seg viste at Erling Haaland gikk bort til Vinícius, ga ham en klem og noen oppmuntrende ord etter kampen. Hendelsen ble trukket fram som et eksempel på respekt og sportsånd mellom de to stjernene, selv om Haaland nettopp hadde slått Brasil ut av VM.

Brasil Norge II
Av Lars Saabye Christensen
Vi er bedre vant nå
Vi er i ferd med å bli bortskjemte
Farligere kan man ikke leve:
Optimistiske i gjerningsøyeblikket
Likevel, denne lykken er fullstendig:
Nylands vingespenn
Nusas tusenbein
Bergs krumme humleløp
Postmann Ødegaards hurtige kjærlighetsbrev
som tolkes på stående fot
av Haaland som smiler dobbelt når det plutselige mirakelet
som ligner en selvfølgelighet er et faktum: to null
For ikke å glemme laget som alt dette
er umulig uten, laget som gjør det mulig
aldri å tape for Brasil, heller ikke denne gangen
Derfor er det min plikt som gledesdreper
å helle kaldt vann i blodet på de kjepphøye:
Det skal straffe seg
Det skal komme uår
En dag skal vi også bite i gresset
og kjenne den gamle, bitre smaken av nederlag
mens de dyrekjøpte draktene falmer
i den siste solnedgangen langt bak mål
Da er det bare én ting å si:
Snu gjerne verden på hodet, men gjør det med måte
Alle som ror må lære
å skåte
Norges VM-eventyr i 1938 – den tapre kampen mot verdensmesteren
Den 5. juni 1938 skrev Norge et av de første store kapitlene i norsk fotballhistorie. På Stade Vélodrome i Marseille spilte Norge sin aller første kamp i et verdensmesterskap. Motstanderen kunne knapt vært tøffere: Italia, regjerende verdensmester og ledet av den legendariske treneren Vittorio Pozzo.
Norge stilte med et lag som allerede hadde vist sin styrke gjennom bronsemedaljen i OL i Berlin to år tidligere. Spillere som Henry "Tippen" Johansen, Arne Brustad ogMagnar Isaksen bar med seg troen på at også en liten fotballnasjon kunne utfordre de største.
Det ble en dramatisk kamp. Italia tok ledelsen, men Norge svarte med stor innsats og utlignet ved Arne Brustad. Nordmennene presset verdensmesteren hardt, og flere ganger var de nær ved å avgjøre kampen i ordinær tid. Da dommeren blåste av etter 90 minutter, sto det 1–1.
I ekstraomgangene viste Italia hvorfor laget senere skulle forsvare VM-tittelen. Silvio Piola scoret seiersmålet, og Norge måtte se seg slått 2–1. Likevel gikk nordmennene av banen med hodet hevet. Mange mente at Norge hadde spilt jevnt med verdens beste lag og vært nær en av de største sensasjonene i VM-historien.
Kampen mot Italia i 1938 ble stående som et symbol på norsk mot og kvalitet – et lite landslag som utfordret fotballens stormakt til det aller siste. Selv om VM-eventyret endte etter én kamp, la prestasjonen grunnlaget for Norges stolte fotballhistorie og lever fortsatt som en av de mest minneverdige innsatsene et norsk landslag har levert på den internasjonale scenen.

