Reformasjonen som endret alt - og som er en kontinuerlig prosess

29/10/2026

Luther - rebell og samfunnsfornyer

Det var med ærefrykt og en viss uro jeg nærmet meg Stadtkirche St. Marien i Wittenberg til søndagens gudstjeneste 5. juni 2016 - året før den store 500års feiringen av Reformasjonen. Dette er reformasjonens moderkirke, det var her Luther holdt sine 2000 prekener, Det var her tradisjonen med protestantiske gudstjenester på tysk begynte, og det er også vuggen for menighetssangen på eget språk. Her fødtes en av de mest omveltende samfunnsbevegelser som fortsatt røsker i fastlåste tradisjoner og sementerte nedarvede dogmer. Her fødtes det som skapte Europa og Norge slik vi kjenner det i dag. Reformasjonen endret menneskesynet - og ga hver enkelt en unik individuell verdi og stemme. Den ga oss inspirasjon og mot til å heve røsten når samfunnet og kirken var på ville veier. En mann - langt fra fullkommen og uten feil - men med meningers mot og fryktløs i møte med overmakt, keiser og pave. 

Samfunnet, det norske, mente at kirken fikk ta seg av jubileet i 2017 - en gedigen undervurdering av betydningen for historiske paradigmeskifter for hele vår kultur og samfunnsorden - et jubileum som strakte seg gjennom et tiår i Tyskland og den protestantiske verden - men som aldri fikk den gjenklangen det fortjente i Norge. 

Noe Frank Aarebrot bøtet på med sitt praktverk om reformasjonens store ringvirkninger i historien og samfunnet. Mer om det i artikkelen!

I dag ville Luther vært en samvittighetsfange med underskriftkampanjer organisert av Amnesty

Die Zeit des Schweigens ist vergangen und die Zeit zu reden ist gekommen.

Tiden for å tie er forbi, og tiden for å tale er kommet.


Alt dette lå i bakhodet når jeg en søndag morgen ruslet med nervøse skritt på brosteinslagte gater til gudstjeneste i Mariakirken - for første gang i livet. Nervøse skritt - fordi tyngden og respekten for reformasjonshistorien ga meg store forventninger. Samtidig var jeg redd for å møte en faststivnet tradisjon uten den kraften jeg opplever reformasjonen har båret med seg på steder jeg har opplevd og lest om fra den tyske motstandskirken under krigen og videre under DDR regimet - fram til den ukentlige mandagsbønnen i Nicolaikirken som førte til de avgjørende fredsdemonstrasjonene i Leipzig - og som til slutt fikk dominobrikkene til å ramle og ta med seg Berlinmurens fall på kjøpet. 

Min frykt viste seg totalt ubegrunnet, gudstjenesten strålte av en kraft og modernitet - til stede i livene som leves og utfordres av globale spørsmål under temaet "Gewissen und Kapital" - Samvittighet og kapital. 

De siste ti årene før 500årsjubileet hadde hvert år et overordnet tema, og i 2016 var dette "Reformasjonen og En Verden".


Gudstjenesten startet med Bachs Preludium BWV 545 i C-dur og avsluttet med fugen som postludium - slik holdt Bachs kraftfulle verk det hele i en "skrustikke" som fortettet hele opplevelsen av å ha vært med på noe livsviktig.


Som lesninger var det først tekster om kapital av Karl Marx, mens andre lesning var fra Jesu bergpreken «du kan ikke tjene både Gud og mammon» fra Matteus 6, 24:

Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.

Dagens preken var ved Wolfgang Kessler

Wolfgang Kessler er økonom og publisist. Fra 1999 til 2019 var han sjefredaktør for det uavhengige kristne tidsskriftet «Publik-Forum». I 2019 utga forlaget Publik-Forum-Verlag boken hans, «The Art of Changing Capitalism» (*Die Kunst, den Kapitalismus zu verändern*). I juni mottar Kessler Walter Dirks-prisen for engasjert journalistikk viet til fred, rettferdighet og bevaring av skaperverket.

Kunsten å endre kapitalismen​​​

Megakorporasjoner og store investorer erobrer bysentra, sykehus, sykehjem, jordbruksland og våre data. ​

For høy avkastning utnyttes råvarer, regnskoger hugges ned og havene forsøples. Den rasende kapitalismen truer mennesker, demokrati, natur og klima. Økonomi og forbruk må være fundamentalt forskjellige.
​​
- Fra Wolfgang Kesslers preken


På tide å lene seg fremover -Ecclesia semper reformanda est

Så kom et Credo – fra dogmatikk til tro plantet i ideologi & praksis​

En trosbekjennelse som var inspirert av Barmenerklæringen, og Karl Barths "Ecclesia semper reformanda est" - Kirken må alltid reformeres : kan stå som et motto 

Barmenerklæringen ble utarbeidet i wuppertal-barmen 29-31 mai 1934 hvor 150 prester og teologer deltok, og det er et bekjennelsesskrift i opposisjon til «tyske kristne» som var en nazi-inspirert kirkebevegelse.​​​ To front runners var tospannet:

KARL BARTH​​​
DIETRICH BOENHOFFER​



Vi tror at Gud er far til alle mennesker, alle folkeslag og alle raser.​​

Ingen er utelukket fra hans kjærlighet​​​
Gud vår far skapte jorden for alle. Det er fundamentet for solidaritet​​

Vi tror at Jesus er bror til alle mennesker og spesielt fattige. ​​​​
Vi ser ham sulten, naken, fremmed eller syk​​

Vi tror at denne ånden er en ånd av frihet, toleranse, rettferdighet og fred.​​​​
Vi tror at håpet er større enn all fortvilelse​


Et apropos

En artikkel i magasinet «the economist» viste en oversikt over hvor i verden det er best å bli født – og uten unntak er dette i protestantiske land eller i land som har vært protestantiske kolonier. 


Moss kirkeakademi fylte Parkteateret i Moss til randen med Frank Aarebrots foredrag om reformasjonen - like før han døde

I sin siste bok ser Frank Aarebrot på reformasjonen med statsvitenskapelige briller og deler ut biroller til blant andre Marx og Milosevic. Det tar litt mer enn 500 minutter, men er verdt strevet.

Å fortelle den store historien om reformasjonen betyr å utvide både persongalleri og begivenheter. Det er nærmest forbløffende å se hvordan nesten hvilken som helst historisk hendelse av betydning i vår del av verden de siste fem hundre år har forgreininger tilbake til den hissige munken i Wittenberg. Vi suser over land og kontinenter, vi ser konger, dronninger og store og små religiøse bevegelser komme og gå.

- Litteraturkritiker Knut Hoem, NRK


Vi spurte ChatGPT om hva Frank Aarebrot mente var det viktigste ved reformasjonen

Frank Aarebrot, den kjente norske statsviteren og historikeren, pekte ofte på at det viktigste med reformasjonen var hvordan den la grunnlaget for demokratisering og individets frihet. For Aarebrot var reformasjonen en drivkraft bak viktige samfunnsendringer som har formet dagens moderne samfunn. Her er noen av de punktene han mente var spesielt viktige:

1. Individualisme og personlig frihet

Aarebrot mente at reformasjonen bidro til å styrke ideen om at hvert individ har en personlig relasjon til Gud, uten å være avhengig av presteskapet som mellomledd. Dette fokuset på individet la grunnlaget for moderne idéer om personlig frihet og ansvar, og bidro til utviklingen av et mer demokratisk tankesett.

2. Etablering av nasjonale kirker og svekkelse av pavemakten

Reformasjonen utfordret pavens autoritet og åpnet opp for nasjonale kirker, hvor de enkelte landene kunne få mer kontroll over religiøse spørsmål. Aarebrot så dette som en viktig begynnelse for å svekke en sentralisert makt og åpne for selvstendige styringsstrukturer, som senere ville inspirere politisk selvbestemmelse.

3. Trykkekunsten og spredning av kunnskap

Luther og andre reformatorer brukte trykkekunsten for å spre sine idéer, noe som ifølge Aarebrot bidro til den første medierevolusjonen. Reformasjonen førte til økt leseferdighet og stimulerte utviklingen av folkespråk, noe som senere bidro til opplysningstidens idealer om kunnskap for alle og et opplyst samfunn.

4. Grunnlaget for utdanning og folkeopplysning

Reformasjonen la også et fundament for utdanning, spesielt i de protestantiske landene. Aarebrot pekte på at dette var viktig for å styrke folkets evne til å lese og forstå Bibelen selv, noe som ledet til et sterkere fokus på folkeopplysning. Denne vektleggingen av utdanning og kunnskap er en sentral verdi i moderne demokrati.

5. Sekulariseringens første steg

Aarebrot så også på reformasjonen som en katalysator for sekularisering. Ved å skape et mangfold av religiøse retninger og utfordre den katolske kirkens dominans, ble rommet for en tydeligere separasjon mellom kirke og stat større. Dette utviklet seg videre i retning av at staten skulle stå uavhengig av religiøse dogmer og legge til rette for religionsfrihet.


Bach er reformasjonens soundtrack

Er det mulig å tenke Bach uten reformasjonen, eller er reformasjonen mulig å tenke uten Bach?? Det er 200 år mellom reformasjon og Bach - men i et retrospektivt perspektiv virker de to størrelsene helt sammenvevd og uadskillelige som historiske og tidløse kraftfelt.

Inspirert av ChatGPT, tar vi steget videre om synergieffekten av reformasjonen, Luther og Bach

Kunne Bach blitt like betydningsfull uten Luther og reformasjonen?

Johann Sebastian Bachs musikk og hans rolle i musikkhistorien er uløselig knyttet til hans tid, og mye av hans arbeid var faktisk drevet av de religiøse og kulturelle forandringene som Martin Luther og reformasjonen satte i gang. Reformasjonen på 1500-tallet skapte et nytt religiøst landskap i Tyskland, og Luthers lære la grunnlaget for luthersk kristendom, som påvirket alle samfunnsområder – ikke minst musikken.

Luther oppfordret til å bruke folkespråket i gudstjenestene, inkludert tysk i salmesangen, som var et radikalt brudd fra den latinske liturgien i den katolske kirken. Denne endringen fremmet et rikt musikkmiljø der menigheten kunne delta aktivt gjennom sang. Luther selv var opptatt av musikkens rolle i gudstjenesten og skrev salmer som senere ble grunnpilarer i protestantisk kirkemusikk. Denne utviklingen banet vei for komponister som Bach, som kunne utvikle verk med tysk tekst og et teologisk budskap tilpasset den nye, reformerte troen. Mange av Bachs mest kjente verk, inkludert kantater, oratorier og pasjoner, er knyttet til spesifikke religiøse høytider og tekster fra Bibelen, som lutheranerne verdsatte høyt.

Selv om Bach også skrev sekulær musikk, var det kirkemusikken som var hans hovedfelt. Den lutherske troen og dens vekt på musikkens kraft og betydning i gudstjenesten ga Bach en kulturell og religiøs ramme som han formet sin kunst innenfor. Så selv om Bach uten tvil var et musikalsk geni og kunne ha laget betydningsfull musikk uansett omstendigheter, er det vanskelig å se for seg at han ville hatt samme betydning eller fått samme bredde i sitt kirkemusikalske repertoar uten Luthers reformasjon som kontekst.

Nest etter Guds ord er musikken det som mest fortjener å feires. Det hersker jo som dronning over de menneskelige følelser – dyrene holder vi utenom i denne sammenheng – som tar herredømmet og styrer mennesker eller snarere overvelder dem. For enten du skal oppmuntre folk som er nedtrykte, sette støkk i de muntre, gi mot til de fortvilte, ta drøvelen på overmodige, avkjøle folk som er elskovssyke, roe slike som er forbitret av hat – ja, hvem kan vel regne opp alle disse følelsene, impulsene eller åndskreftene som hersker over menneskehjertet og driver folk til godt eller ondt? – kan du tenke deg noe mer virksomt enn Musikken?
- Martin Luther (ikke ChatGPT)

Ville reformasjonen fått like stor kraft uten Bach?

Reformasjonen ble satt i gang og fikk sin drivkraft gjennom Martin Luthers teologiske ideer og hans evne til å mobilisere folk til en ny måte å forstå kristendommen på. På Luthers tid, på 1500-tallet, var musikken et viktig middel til å spre hans budskap, men Bach, som levde nesten 200 år senere, kom først inn i bildet da reformasjonen allerede hadde satt dype røtter og preget kulturen i store deler av Nord-Europa.

Bach var likevel en avgjørende formidler av den lutherske troens ånd og dybde. Hans musikk, gjennom eksempelvis Matteuspasjonen og de mange kirkekantatene, uttrykker de religiøse og åndelige idealene i luthersk tro med en kraft som har gjort disse verkene tidløse. Selv om reformasjonen ikke direkte "trengte" Bach for å vinne fotfeste, gav han troen en unik musikalitet og en dybde som har holdt de religiøse ideene levende og inspirerende helt frem til vår tid. Bachs verker fungerer derfor som en kulturell og åndelig arv fra reformasjonen, som har fortsatt å påvirke og gi reformasjonens budskap en stemme gjennom århundrene.

Kort sagt kunne reformasjonen klart seg uten Bach, men han forsterket den på en måte som gjør at reformasjonens idéverden og spiritualitet fortsatt beveger og inspirerer mennesker verden over.


When I think of Bach´s music, I have the feeling that God owes Bach a lot. Without him many humans wouldn´t know that God is existing.

- Hélène Grimaud, pianist


En kantate på liv og død - om reformasjonen som endret verdenshistorien

Kantate BWV 80 Ein feste Burg ist unser Gott

Trykk på bildet for å se & høre kantaten + info

Share